Medisin – Wikipedia Hopp til innhold Hovedmeny Hovedmeny flytt til sidefeltet skjul Navigasjon Forside Tilfeldig artikkel Hjelp Siste endringer Prosjekt Prosjektportal Hvordan bidra? Wikitreff Tinget Torget Konkurranser Wikipedia Kontakt Wikipedia Wikimedia Norge Søk Søk Utseende Doner Opprett konto Logg inn Personlig Doner Opprett konto Logg inn Innhold flytt til sidefeltet skjul (Til toppen) 1 Retninger innen medisinsk kunnskap 2 Grupper av medisinske midler 3 Vestlig medisinsk tradisjon 4 Medisinens historie 5 Medisinsk vitenskap og medisinske yrker Vis/skjul underseksjonen Medisinsk vitenskap og medisinske yrker 5.1 Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper 5.2 Diagnostikk og radiologi 5.3 Disipliner i klinisk medisin 6 Medisinsk undervisning 7 Utdanning og arbeid 8 Juridiske restriksjoner 9 Eksterne lenker Vis/skjul innholdsfortegnelsen Medisin 193 språk Afrikaans Alemannisch አማርኛ Aragonés العربية ܐܪܡܝܐ الدارجة مصرى অসমীয়া Asturianu Авар Aymar aru Azərbaycanca تۆرکجه Башҡортса Žemaitėška Bikol Central Беларуская (тарашкевіца) Беларуская Български भोजपुरी Bislama Bamanankan বাংলা བོད་ཡིག বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী Brezhoneg Bosanski Буряад Català 閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Нохчийн Cebuano ᏣᎳᎩ کوردی Corsu Čeština Kaszëbsczi Чӑвашла Cymraeg Dansk Deutsch Zazaki Ελληνικά English Esperanto Español Eesti Euskara Estremeñu فارسی Suomi Võro Føroyskt Français Arpetan Furlan Frysk Gaeilge Kriyòl gwiyannen Gàidhlig Galego Avañe'ẽ Bahasa Hulontalo Gaelg 客家語 / Hak-kâ-ngî עברית हिन्दी Fiji Hindi Hrvatski Kreyòl ayisyen Magyar Հայերեն Արեւմտահայերէն Interlingua Bahasa Indonesia Interlingue Ilokano ГӀалгӀай Ido Íslenska Medžuslovjansky Italiano ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut 日本語 Patois Jawa ქართული Qaraqalpaqsha Taqbaylit Қазақша ಕನ್ನಡ 한국어 کٲشُر Kurdî Kernowek Кыргызча Latina Ladino Lëtzebuergesch Lingua Franca Nova Limburgs Ligure ລາວ Lietuvių Latviešu Олык марий Minangkabau Македонски മലയാളം Монгол ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ मराठी Bahasa Melayu Malti Mirandés မြန်မာဘာသာ Napulitano Nedersaksies Plattdüütsch नेपाली Nederlands Norsk nynorsk Novial Occitan Oromoo ଓଡ଼ିଆ Ирон ਪੰਜਾਬੀ Picard पालि Polski Piemontèis پنجابی پښتو Português Runa Simi Rumantsch Română Русский Русиньскый Ikinyarwanda संस्कृतम् Саха тыла ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ Sardu Sicilianu Scots سنڌي Srpskohrvatski / српскохрватски Taclḥit සිංහල Simple English Slovenčina Slovenščina ChiShona Soomaaliga Shqip Српски / srpski Seeltersk Sunda Svenska Kiswahili தமிழ் తెలుగు Тоҷикӣ ไทย ትግርኛ Tagalog Tolışi Toki pona Türkçe Xitsonga Татарча / tatarça ChiTumbuka Українська اردو Oʻzbekcha / ўзбекча Vèneto Vepsän kel’ Tiếng Việt Volapük Walon Winaray Wolof 吴语 მარგალური ייִדיש Vahcuengh 閩南語 / Bân-lâm-gí 粵語 中文 IsiZulu Rediger lenker Artikkel Diskusjon norsk bokmål Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Verktøy Verktøy flytt til sidefeltet skjul Handlinger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Generelt Lenker hit Relaterte endringer Last opp fil Permanent lenke Sideinformasjon Spesialsider Siter denne siden Hent forkortet URL Bytt til den gamle parseren Skriv ut / eksporter Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre prosjekter Wikimedia Commons Wikidata-element Utseende flytt til sidefeltet skjul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Denne artikkelen omhandler vitenskapen og dens praksis. For substanser som brukes i pasientbehandling, se legemiddel. Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom. Retninger innen medisinsk kunnskap [rediger | rediger kilde] Influensavirus er interessante for flere grener av legevitskapen. Det finnes en rekke forskjellige retninger innen medisin. Denne artikkelen omhandler medisin som vitenskap slik den praktiseres i Europa og Nord-Amerika, den læren som også kalles skolemedisin i den hippokratiske tradisjon. Det finnes velutviklede medisinske systemer i andre deler av verden, som f.eks. tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og den ayurvediske skole som har sin opprinnelse i India. Andre tilnærminger finnes i naturmedisin eller folkemedisin. Grupper av medisinske midler [rediger | rediger kilde] Medisin i tablettform. I Norge deles medisiner i tre grupper. Det er legemidler (medikamenter), naturlegemidler og naturmidler. De to førstnevnte godkjennes og kontrolleres av Statens legemiddelverk. Vestlig medisinsk tradisjon [rediger | rediger kilde] (Vestlig) medisin har to aspekter: både som et fagfelt (en vitenskap) og som en benyttelse av denne kunnskapen (medisinske yrker som f.eks. lege (allmennlege, indremedisiner eller kirurg, m.m.). Evidensbasert medisin (EBM) er et forsøk på å knytte sammen disse to aspektene gjennom å bruke vitenskapelige metoder og teknikker. De forskjellige spesialfeltene av den naturvitenskapelige medisinen korresponderer med tilsvarende spesialiserte medisinske yrker, som jobber med spesifikke organer eller sykdommer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom vitenskapen og yrket. Medisinens historie [rediger | rediger kilde] Medisinsk vitenskap og medisinske yrker [rediger | rediger kilde] Utøvelsen av et moderne helsevesen er avhengig av en økende gruppe av høyt utdannede fagfolk som må jobbe sammen. Leger har mange spesialiseringer og underspesialiseringer som blir listet opp lenger nede. Odontologi (tannhelsevitenskap) og psykologi blir sett på som separate disipliner fra medisinen, men er ofte sett på som medisinske fagfelt etter en bredere definisjon av ordet. Yrkesutøvere som sykepleiere og jordmødre behandler også pasienter og skriver ut medikamenter i enkelte land. I Norge kan blant annet tannleger skrive ut antibiotika og svakere smertestillende. Det moderne helsevesenet er avhengig av mange yrkesgrupper, deriblant sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, ambulansearbeidere, radiografer, farmasøyter, apotekteknikere, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, bioingeniører osv. I Norge var det i 2018 29 yrkestitler som er beskyttet i henhold til «lov om helsepersonell» (§ 48) og dermed tilhører de medisinske disipliner som er anerkjent i landet. Utøvere av disse yrkene må autoriseres og ha lisens for å praktisere som helsepersonell i Norge. Grunnlaget for vitenskapen om den menneskelige medisinen overlapper med veterinærmedisinen. Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper [rediger | rediger kilde] Anatomi er studiet av den fysiske strukturen til organismer. I motsetning til den makroskopiske anatomien, er cytologi undersøkelse og beskrivelse av mange enkeltceller for eksempel i avskrap, og histologi læren om undersøkelse av tynne mikroskopiske snitt. Biokjemi er studiet av kjemien som foregår i levende organismer, især strukturen og virkningen av deres kjemiske komponenter. Bioetikk er et felt som er opptatt av forholdene mellom biologi, vitenskap, medisin og etikk, filosofi og teologi. Biostatistikk er i sin videste betydning bruken av statistikk i biologiske fagfelt. Kunnskap i biostatistikk er essensielt i planleggingen, evalueringen og tolkningen av medisinsk forskning. Det er også fundamentalt i epidemiologien og evidensbasert medisin. Cytologi er den mikroskopiske studiet av individuelle celler. Embryologi er studiet av den tidlige utviklingen av organismer. Human embryologi handler om utviklingen av fosteret fra kjønnsceller til fødsel. Epidemiologi er studiet av demografien (utbredelsen) av sykdom i samfunnet og inkluderer – men er ikke begrenset til – studiet av epidemier. Farmakologi er studiene av medikamenter og deres virkning. Fysiologi er studiet av den normalt fungerende kroppen, mer spesifikt det som ligger mellom cellene og omgivelsene (slik som vev, organer, organsystemer) Genetikk er studiet av gener, og deres rolle i biologisk arv. Medisinsk Genetikk er anvendelsen av kunnskap om genetikk til medisinske formål. Medisinsk Genetikk omfatter Laboratoriegenetikk og Klinisk genetikk. Førstnevnte er en Klinisk laboratorievitenskap mens sistnevnte regnes som en disiplin i klinisk medisin. Histologi er studiet av strukturer i biologisk vev fra tynne vevssnitt med lysmikroskop, elektronmikroskop og histokjemi. Immunologi er studiet av immunsystemet, som for eksempel inkluderer både det medfødte og ervervede immunsystemet i mennesket. Mikrobiologi er studiet av mikroorganismer, inkludert protozoa, bakterier, sopp (fungi) og virus. Nevrovitenskap er en samlet betegnelse på de vitenskapelige disipliner som er relatert til studiet av nervesystemet, dette inkluderer studier innen biologi, kjemi, fysikk, psykologi, medisin, filosofi, ingeniørvitenskap og mer. Et hovedfokus ved nevrovitenskap er biologien og fysiologien til den menneskelige hjerne. Dette grenser mot psykologi. Ved flere tilstander i hjernen er en omfattende nevropsykologisk undersøkelse ved klinisk nevropsykolog nyttig under utredningen ved nevrologiske avdelinger. Patologi er studiet av sykdommer – årsakene, utviklingen, forløpet og resultatet/ettervirkningene. Patologer er spesialutdannede leger/tannleger/veterinærer som undersøker organer, vev og celleprøver fra pasientene for å komme frem til sykdomsdiagnosene for videre legebehandling (patologene stiller for eksempel kreftdiagnosene) og utfører obduksjoner. Ordet "pato" (pathos) som betyr sykdom/lidelse, legges ofte til navnet for fagfeltet som studerer det normalfungerende i organismen, som f.eks fysiologi og patofysiologi. Der patofysiologi studerer hva som skjer når den normale fysiologien svikter Toksikologi er studiet av skadevirkningene fra medikamenter og giftige substanser. Diagnostikk og radiologi [rediger | rediger kilde] Kliniske laboratorievitenskaper er de kliniske diagnostiske tjenestene som bruker laboratorieteknikker til diagnostisering og behandling av pasienter. De fleste av disse tjenestene er ledet av leger. Det er som regel teknisk personale som utfører selve testene, mens legene deltar i analyse av prøvesvarene før resultatene sendes til rekvirenten. Blodbank eller transfusjonsmedisin er opptatt av blodoverføringer og blodkomponenter. Cellulær patologi handler om diagnostisering ved å bruke prøver fra pasientens vev og celler (biopsi) ved å bruke histologiske eller cytologiske metoder. Klinisk kjemi er opptatt av å diagnostisere ved hjelp av biokjemiske analyser av blodet, kroppsvæsker og vev. Hematologi vedrører diagnostisering ved å se på endringer i den cellulære sammensettingen av blod og benmarg så vel som blodets koagulasjonssystem. Klinisk mikrobiologi går på in vitro diagnostisering av sykdommer forårsaket av bakterier, viruser, sopp og parasitter. Klinisk immunologi handler om forstyrrelser i immunsystemet og er relatert til kroppens forsvarsmekanismer med dannelse av antistoffer. Det omhandler også diagnostisering av allergi. Klinisk nevrofysiologi er et laboratoriefag hvor man arbeider med diagnostikk av sykdommer i nervesystemet og i muskler; vesentlig med elektrofysiologiske metoder. Dette omfatter blant annet elektroencefalografi, EEG og nervehastighetsmålinger. Radiologi omhandler bildetaking av menneskekroppen…