Ozon – Wikipedia Hopp til innhold Hovedmeny Hovedmeny flytt til sidefeltet skjul Navigasjon Forside Tilfeldig artikkel Hjelp Siste endringer Prosjekt Prosjektportal Hvordan bidra? Wikitreff Tinget Torget Konkurranser Wikipedia Kontakt Wikipedia Wikimedia Norge Søk Søk Utseende Doner Opprett konto Logg inn Personlig Doner Opprett konto Logg inn Innhold flytt til sidefeltet skjul (Til toppen) 1 Danning av ozon 2 Bruk av ozon 3 Helseeffekter av ozon Vis/skjul underseksjonen Helseeffekter av ozon 3.1 Eksponering 3.2 Helseeffekter 3.3 Befolkningsundersøkelser 3.4 Kontrollerte studier på mennesker 3.5 Andre undersøkelser 3.6 Risikokarakterisering 3.7 Normer/grenseverdier/standarder 4 Referanser 5 Se også Vis/skjul innholdsfortegnelsen Ozon 103 språk Afrikaans Aragonés अंगिका العربية অসমীয়া Asturianu Azərbaycanca تۆرکجه Башҡортса Беларуская (тарашкевіца) Беларуская Български भोजपुरी বাংলা Brezhoneg Bosanski Català کوردی Čeština Cymraeg Dansk Deutsch Ελληνικά English Esperanto Español Eesti Euskara فارسی Suomi Français Frysk Gaeilge Galego ગુજરાતી עברית हिन्दी Hrvatski Hornjoserbsce Kreyòl ayisyen Magyar Հայերեն Jaku Iban Bahasa Indonesia Ido Íslenska Italiano 日本語 ქართული Қазақша ಕನ್ನಡ 한국어 Кыргызча Latina Lietuvių Latviešu Македонски മലയാളം मराठी Bahasa Melayu မြန်မာဘာသာ नेपाली Nederlands Norsk nynorsk Occitan Oromoo ଓଡ଼ିଆ ਪੰਜਾਬੀ Polski پنجابی پښتو Português Runa Simi Română Русский Русиньскый Scots Srpskohrvatski / српскохрватски Simple English Slovenčina Slovenščina Anarâškielâ Shqip Српски / srpski Sunda Svenska Kiswahili தமிழ் తెలుగు ไทย Tagalog Türkçe Українська اردو Oʻzbekcha / ўзбекча Tiếng Việt Winaray 吴语 IsiXhosa 閩南語 / Bân-lâm-gí 粵語 中文 IsiZulu Rediger lenker Artikkel Diskusjon norsk bokmål Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Verktøy Verktøy flytt til sidefeltet skjul Handlinger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Generelt Lenker hit Relaterte endringer Last opp fil Permanent lenke Sideinformasjon Spesialsider Siter denne siden Hent forkortet URL Bytt til den gamle parseren Skriv ut / eksporter Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre prosjekter Wikimedia Commons Wikidata-element Utseende flytt til sidefeltet skjul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer. Ozon virker kraftig oksiderende. Ved romtemperatur og normalt lufttrykk er ozon en ustabil, blå gass. På grunn av sin oksiderende virkning er gassen giftig for mennesker, og har evne til å bryte ned mange stoffer. Lukten er karakteristisk stikkende. Ved -112°C kondenserer gassen til en mørkeblå væske, og ved -192,5°C danner den en svartfiolett fast stoff. Ozon dannes fra O2 ved elektriske utladninger, for eksempel ved lyn, og som følge av elektromagnetisk stråling. Ozon finnes i lave konsentrasjoner i hele jordens atmosfære. De høyeste forekomstene av ozongass finnes i stratosfæren, i et område som kalles ozonlaget. Her filtrerer ozonet ut mye av det ultrafiolette lyset fra sola, som ellers ville vært skadelig for de fleste livsformer. Danning av ozon [rediger | rediger kilde] Ozon i jordens atmosfære oppstår hovedsakelig på en av tre måter: I stratosfæren bryter ultrafiolett lys ned O2-molekyler til oksygenatomer. Disse atomene binder seg til O2-molekyler og danner O3. Under påvirkning av UV-stråling blir ozonmolekylet oppdelt i et O2-molekyl og et fritt oksygenatom. Dette frie oksygenatomet binder seg så igjen til et O2-molekyl, i en kontinuerlig prosess som kalles ozon-kretsløpet. Dette kretsløpet kan bli forstyrret av klor, fluor eller brom i atmosfæren. Særlig klorfluorkarboner (KFK-gasser) har ført til en reduksjon av mengden ozon i stratosfæren. Stratosfærens ozon, kalt ozonlaget, bidrar til å redusere intensiteten av den ultrafiolette strålingen på jordoverflaten. Nær bakken dannes ozon av en reaksjon mellom nitrogendioksid (NO2) , oksygen, flyktige hydrokarboner og sollys. Dette medfører at konsentrasjonen av ozon vanligvis er høyest på dagtid i sommerhalvåret. Utslipp av nitrogendioksid og flyktige organiske forbindelser vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen. Ved lyn: De elektriske utladningene gjør at det dannes ozon, salpetersyre og andre stoffer. Nær bakken er ozon en forurensningskomponent. Direkte utslipp av ozon er av liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft. Noen typer elektriske apparater kan lage så høye konsentrasjoner av ozongass at mennesker kan lukte det. Dette gjelder særlig apparater som bruker høy spenning, for eksempel laserskrivere og fotokopimaskiner. Den brukes også til dreping av bakterier i steamdusjer. Elektromotorer med børster kan generere ozongass på grunn av gnistene som oppstår inne i motoren. Elektrisk sveising danner også ozon, dette på grunn av det sterke ultrafiolette lyset i lysbuen. Bruk av ozon [rediger | rediger kilde] Ozon kan brukes som blekemiddel og som desinfeksjonsmiddel. Noen steder brukes ozon som desinfeksjonsmiddel i renseanlegg for drikkevannsforsyningen i stedet for klor. Slik unngår man klorforbindelser i drikkevannet. Men siden ozonet ikke blir bundet i vannet etter renseprosessen, tilsetter man gjerne noe klor for å unngå bakterievekst i rørledningene. Ozon kan brukes til å påvirke utfelling av molekyler i filtreringsprosesser, og til nedbrytning av molekyler. De hvite blodlegemene danner naturlig ozon som et forsvar mot fremmedlegemer. Når ozonet brytes ned dannes det frie radikaler, som er svært reaktive og kan ødelegge eller skade de fleste organiske molekyler. Ozon blir anvendt på en rekke områder i medisinen. Blant annet kan det brukes til å påvirke antioksidant-prooksidant-balansen i en organisme, siden den vanligvis reagerer på ozon ved å produsere antioksidant-enzymer. På grunn av at den er så ustabil, kan ozongass ikke lagres over lengre tid, eller kjøpes på trykkflasker slik man kan med andre gasser som blir brukt i industrien. Ozongass blir derfor framstilt med ozongeneratorer på stedet der den skal brukes. I denne prosessen brukes en nitrogen-/oksygenblanding som blir utsatt for elektriske utladninger. Ozoninnholdet i den gassblandingen som oppstår i denne prosessen kan påvirkes ved å regulere den elektriske spenningen og gassflyten. Ettersom ozon er så reaktiv, blir mange materialer ødelagt av gassen. Ledninger og slanger av teflon er motstandsdyktige mot ozonholdige gassblandinger. Helseeffekter av ozon [rediger | rediger kilde] Bakkenær ozon er en gass med en forurensningskomponent som både finnes både nær bakken og i de øvre lag av atmosfæren. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse på dyr og mennessker, vegetasjon og materialer. I Norge kan nivåene komme over anbefalte grenseverdier for helse og vegetasjon i perioder om sommeren.[1] Eksponering [rediger | rediger kilde] De høyeste ozonnivåene i Norge forekommer som følge av langtransportert luftforurensning fra kontinentet og De britiske øyer.[2] Imidlertid tyder målinger i Oslo og Drammen på et visst bidrag av lokalprodusert ozon. Ozon er meget reaktiv, og i forurensede områder vil ozon reagere med en rekke ulike komponenter og dermed omdannes til andre kjemiske forbindelser. I slike områder vil derfor ozonkonsentrasjonen i luften kunne være lavere enn i ikke forurensede områder. Således kan områder med mye trafikkforurensning ha en døgnvariasjon som er svært forskjellig fra det normale bildet. Videre er ozonkonsentrasjonen inne i bygninger i de fleste tilfeller klart lavere enn utendørs, da ozon lett reagerer med materialer i innemiljø. Kontinuerlig måling av ozonkonsentrasjoner i luft utføres ved et landsdekkende nett av målestasjoner. I 2001 var den høyeste timesmiddelverdi 144 μg/m3. De fleste innbyggerne i Norge vil en eller flere ganger i løpet av året være utsatt for timesmidler av ozon på over 100 μg/m³. De høyeste timesmiddelverdiene opptrer vanligvis i såkalte ozonepisoder i sommerhalvåret og viser ofte et maksimum i april eller mai. Nivåene av bakkenær ozon har steget med ca. 10 prosent per 10 år i Europa. Siden utslipp av NO2 og flyktige organiske forbindelser i stor grad vil bestemme ozonkonsentrasjonen, må altså utslippet av disse komponentene minskes for å redusere ozonkonsentrasjonen. Da ozonnivået i Norge stort sett skyldes forurensning transportert over store avstander, må slike utslippsreduksjoner først og fremst foretas i andre land i Europa. Internasjonalt arbeid er igangsatt med sikte på å redusere utslipp av slike komponenter. Helseeffekter [rediger | rediger kilde] Ozon er en reaktiv gass som tas opp i organismen ved innånding. Den kan reagere med en rekke forskjellige biologiske komponenter, og dermed forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ut fra undersøkelser av befolkningsgrupper og kontrollerte, eksperimentelle undersøkelser på frivillige er følgende helseeffekter av ozon påvist hos mennesker: Redusert lungefunksjon Overfølsomhet i luftveiene Betennelsesreaksjoner i luftveiene Luftveissymptomer (hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon etc.) Sykdommer i luftveiene som medfører besøk hos lege/på sykehus Dødelighet Befolkningsundersøkelser [rediger | rediger kilde] I en rekke undersøkelser av grupper av befolkningen og feltstudier av små utvalgte grupper er det vist en sammenheng mellom daglig maksimal ozonkonsentrasjon (målt over 1 time eller 8 timer) og reduksjon av lungefunksjon, luftveis- og ikke-luftveissymptomer, forverring av astma, økt besøk på sykehus for sykdommer i luftveiene og økt dødelighet. Det er først og fremst akutte effekter av ozon som er studert, men kroniske effekter er også undersøkt selv om usikkerheten i disse studiene er større. I studier foretatt med barn og ungdom på sommerleir er det vist akutte effekter på lungefunksjon ved ozonnivåer under eller rundt 240 μg/m³. Flere studier med skolebarn i normal daglig aktivitet viser at med økende ozonkonsentrasjon reduseres lungefunksjonen. Maksimale timesmidler for ozon i disse studiene ligger i området 10-240 μg/m3. En studie viste effekter på lungefunksjon, selv om det maksimale timesmiddelet for ozon aldri oversteg 156 μg/m³). En sammenheng mellom akutt sykelighet i luftveiene (besøk hos lege/på sykehus) og ozoneksponering er observert i flere studier. Resultater tyder på at antall sykehusbesøk for astma og andre luftveisproblemer kan øke ved ozonnivåer under 240 μg/m³). En ny studie viser at i områder med høyt ozonnivå (120 μg/m³, 8-timersmiddel) hadde barn med stor sportslig aktivitet økt risiko for å utvikle astma sammenlignet med barn i områder med lavere ozonnivå (80 μg/m³), 8-timersmiddel). Videre finnes det studier som indikerer akutt effekt av ozon på dødelighet også ved forholdsvis lave ozonnivåer hos eldre, lungesyke og hjertesyke mennesker. Dataene i en undersøkelse fra London indikerer et nedre nivå for effekt ved rundt 100 μg/m³ for 8 timersmiddel. I en studie som omfattet 15 europeiske byer ble det funnet en sammenheng mellom ozonnivået og forekomsten av daglige dødsfall. Kontrollerte studier på mennesker [rediger | rediger kilde] Kontrollerte studier med ozon har hovedsakelig vært foretatt på friske, unge voksne menn og kvinner, men også astmatikere og individer med alvorlige lungesykdommer har inngått i flere studier. Personene er eksponert kammer under varierende fysisk aktivitet i perioder fra noen minutter til flere timer. Fys…