Biologi – Wikipedia Hopp til innhold Hovedmeny Hovedmeny flytt til sidefeltet skjul Navigasjon Forside Tilfeldig artikkel Hjelp Siste endringer Prosjekt Prosjektportal Hvordan bidra? Wikitreff Tinget Torget Konkurranser Wikipedia Kontakt Wikipedia Wikimedia Norge Søk Søk Utseende Doner Opprett konto Logg inn Personlig Doner Opprett konto Logg inn Innhold flytt til sidefeltet skjul (Til toppen) 1 Fagets inndeling 2 Historie 3 Genetikk 4 Se også 5 Referanser 6 Eksterne lenker Vis/skjul innholdsfortegnelsen Biologi 255 språk Аԥсшәа Afrikaans Alemannisch አማርኛ Aragonés العربية الدارجة مصرى অসমীয়া Asturianu Авар Kotava अवधी Azərbaycanca تۆرکجه Башҡортса Basa Bali Boarisch Žemaitėška Batak Toba Bikol Central Беларуская (тарашкевіца) Беларуская Betawi Български भोजपुरी Bislama Banjar ပအိုဝ်ႏဘာႏသာႏ বাংলা བོད་ཡིག Brezhoneg Bosanski Batak Mandailing Basa Ugi Буряад Català Chavacano de Zamboanga 閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Нохчийн Cebuano Chamoru ᏣᎳᎩ کوردی Corsu Qırımtatarca Čeština Kaszëbsczi Чӑвашла Cymraeg Dansk Dagbanli Deutsch Thuɔŋjäŋ Zazaki ދިވެހިބަސް Ελληνικά English Esperanto Español Eesti Euskara Estremeñu فارسی Suomi Võro Na Vosa Vakaviti Føroyskt Français Arpetan Nordfriisk Furlan Frysk Gaeilge Kriyòl gwiyannen Gàidhlig Galego گیلکی Avañe'ẽ Bahasa Hulontalo ગુજરાતી Gaelg Hausa 客家語 / Hak-kâ-ngî Hawaiʻi עברית हिन्दी Fiji Hindi Hrvatski Hornjoserbsce Kreyòl ayisyen Magyar Հայերեն Արեւմտահայերէն Interlingua Jaku Iban Bahasa Indonesia Interlingue Ilokano ГӀалгӀай Ido Íslenska Medžuslovjansky Italiano ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut 日本語 Patois La .lojban. Jawa ქართული Qaraqalpaqsha Taqbaylit Kabɩyɛ Gĩkũyũ Қазақша ភាសាខ្មែរ ಕನ್ನಡ Yerwa Kanuri 한국어 کٲشُر Kurdî Коми Kernowek Кыргызча Latina Ladino Lëtzebuergesch Лезги Lingua Franca Nova Luganda Limburgs Ligure Ladin Lombard Lingála ລາວ Lietuvių Latviešu Madhurâ मैथिली Basa Banyumasan Malagasy Олык марий Minangkabau Македонски മലയാളം Монгол ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ ဘာသာမန် मराठी Bahasa Melayu Malti Mirandés မြန်မာဘာသာ Эрзянь Nāhuatl Napulitano Nedersaksies Plattdüütsch नेपाली नेपाल भाषा Nederlands Norsk nynorsk Novial ߒߞߏ Nouormand Sesotho sa Leboa Occitan Livvinkarjala Oromoo ଓଡ଼ିଆ Ирон ਪੰਜਾਬੀ Kapampangan Papiamentu Naijá Pälzisch Polski Piemontèis پنجابی پښتو Português Runa Simi ရခိုင် Rumantsch Română Armãneashti Русский Русиньскый संस्कृतम् Саха тыла ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ Sardu Sicilianu Scots سنڌي Srpskohrvatski / српскохрватски Taclḥit සිංහල Simple English Slovenčina سرائیکی Slovenščina Gagana Samoa ChiShona Soomaaliga Shqip Српски / srpski SiSwati Sesotho Seeltersk Sunda Svenska Kiswahili Ślůnski தமிழ் ತುಳು తెలుగు Tetun Тоҷикӣ ไทย ትግርኛ Türkmençe Tagalog Tolışi Toki pona Tok Pisin Türkçe Xitsonga Татарча / tatarça Удмурт ئۇيغۇرچە / Uyghurche Українська اردو Oʻzbekcha / ўзбекча Vèneto Vepsän kel’ Tiếng Việt West-Vlams Volapük Walon Winaray 吴语 Хальмг IsiXhosa მარგალური ייִדיש Vahcuengh Zeêuws ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ 文言 閩南語 / Bân-lâm-gí 粵語 中文 IsiZulu Rediger lenker Artikkel Diskusjon norsk bokmål Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Verktøy Verktøy flytt til sidefeltet skjul Handlinger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Generelt Lenker hit Relaterte endringer Last opp fil Permanent lenke Sideinformasjon Spesialsider Siter denne siden Hent forkortet URL Bytt til den gamle parseren Skriv ut / eksporter Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre prosjekter Abstract Wikipedia Wikimedia Commons Wikinytt Wikidata-element Utseende flytt til sidefeltet skjul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (- = 1 Micrometer) Archaea – Halobacteria Virus – Gamma phage Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer (av gresk βιολογία, dvs. bios [βίος] = liv, og logos [λόγος] = lære).[1] En faglært tituleres i et samlebegrep som biolog. Biologer er naturvitere. Fagets inndeling [rediger | rediger kilde] Biologi hører til naturvitenskapene og kan i sin tur inndeles i forskjellige fagområder. Dette gjøres på ulike måter: Ved å ta utgangspunkt i om organismene som studeres er nålevende eller utdødde, oppnår man en todeling i neontologi og paleontologi. Deler man biologien inn etter hvilke organismegrupper som studeres, får man en grovinndeling i: Botanikk Mikrobiologi Marinbiologi Toksikologi Entomologi Zoologi Deler man etter hva som studeres ved disse organismene, ender man opp med en liste over biologiens deldisipliner: Atferdsbiologi Evolusjonsbiologi Fysiologi Genetikk Økotoksikologi Humantoksikologi Morfologi Systematikk Utviklingsbiologi Økologi Dessuten eksisterer flere fagområder i skjæringspunktet med «nabovitenskapene»: biokjemi og molekylærbiologi mellom biologi og kjemi, biofysikk mellom biologi og fysikk, stratigrafi mellom biologi og geologi, biogeografi mellom biologi og geografi, og astrobiologi mellom biologi og astronomi. I de senere årene har utviklingene i evolusjonsbiologien også ført til flere berøringspunkt med samfunnsvitenskapene (antropologi, medisin, filosofi, psykologi, sosiologi), bl.a. evolusjonspsykologi, evolusjonær erkjennelsesteori og evolusjonær etikk. Historie [rediger | rediger kilde] Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av dyr og planters levevis, og organiserte disse iakttakelsene i teorier. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til 1400- og 1500-tallet. På 1600-tallet ble mikroskopet oppfunnet og banet dermed vei for en mindre revolusjon innenfor faget. For eksempel så man for første gang små encellede dyr, bakterier og sædceller. Mikroskopet spilte en viktig rolle i diskusjonene rundt livets opprinnelse, og om hvorvidt liv kunne oppsto spontant. Diskusjonen fortsatte helt opp til Louis Pasteurs forsøk på 1800-tallet og Charles Darwins utgivelse av Artenes opprinnelse (The Origin of Species by Means of Natural Selection) i 1859. Evolusjonsteorien ble utviklet av Charles Darwin og var drivkraften i fremskrittene som ble gjort innen biologi de påfølgende årene. Wilhelm Johannsen brukte for første gang navnet «gen» i begynnelsen av det 20. århundre og dette sammen med oppdagelsen av at arveegenskapene ligger gjemt i kromosomene gjorde at der ble gjort store fremskritt innenfor arvelighetslæren gjennom den første delen av det 20. århundre. I 1953 fant man ut av at kromosomene er en dobbeltspiral, som nå omtales som DNA. Genetikk [rediger | rediger kilde] Gener er de primære enheter av arv i alle organismer. Et gen er en enhet av arv og tilsvarende av DNA som påvirker form eller funksjon for en organisme på bestemte måter. Alle organismer, fra bakterier til dyr, deler de samme grunnleggende maskiner som kopierer og oversetter DNA til proteiner. Celler transkriberer et DNA gen til en RNA versjon av genet, og et ribosom oversetter deretter RNA til et protein. Et protein er en sekvens av aminosyrer. Oversettelsen koder fra RNA kodon til aminosyrer, som er den samme for de fleste organismer. For eksempel vil en sekvens av DNA som koder for insulin hos mennesker også kode for insulin når de settes inn i andre organismer. DNA oppstår vanligvis som lineære kromosomer hos eukaryote celler og sirkulære kromosomer i prokaryote celler. Et kromosom er en organisert struktur bestående av DNA og histoner. Settet med kromosomer i en celle, og i all annen arvelig informasjon som finnes i mitokondriene, kloroplaster, eller andre steder, er kollektivt kjent som genom. I eukaryoter er genomisk DNA lokalisert i cellekjernen, sammen med små mengder mitokondrier og kloroplaster. I prokaryote celler, er DNA holdt innenfor en irregulær skapt form i cytoplasma kalt nucleiod. Den genetiske informasjon i et genom er holdt innenfor gener og den komplette samling av denne informasjonen kalles genotype. Se også [rediger | rediger kilde] Se liv for organismenes grovinndeling Biologiens filosofi Biostimulering Referanser [rediger | rediger kilde] ↑ Brøgger, Anton (4. november 2022). «biologi». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. januar 2023.  Eksterne lenker [rediger | rediger kilde] (en) Biology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av biolog Klipp fra naturens verden på NRK v d r Biologiens fagområder Anatomi · Astro · Atferd · Kjemi · Psykologi · Teknologi · Botanikk · Cytologi · Etno · Evolusjon (teori) · Fysiologi · Genetikk · Genteknologi · Gerontologi · Immunologi · Limnologi · Marin · Mikro · Molekylær · Morfologi · Mykologi · Paleontologi · Systematikk · Toksikologi · Utvikling · Zoologi · Økologi Kategori v d r Vitenskap Naturvitenskap Matematikk Informatikk Fysikk Kjemi Geofag Biologi Helse Medisin Farmasi Psykologi Odontologi Samfunnsvitenskap Samfunnsøkonomi Sosiologi Statsvitenskap og Organisasjonsteori Sosialantropologi Pedagogikk Samfunnsgeografi Demografi Medievitenskap Informasjonsvitenskap Bibliotekvitenskap Rettsvitenskap Kriminologi Humaniora Lingvistikk Litteraturvitenskap Historie Arkeologi Folkloristikk og Etnologi Kunsthistorie Teologi Filosofi Logikk Teknologi Petroleumsteknologi Geoteknikk Materialvitenskap Metallurgi Arkitektur Elektronikk Informasjonsteknologi Kommunikasjonsteknologi Telekommunikasjon Teknisk kybernetikk Elektrokjemi Kjemiteknikk Bioteknologi Nanoteknologi Industriell design Produktdesign Relaterte artikler Vitenskapelig metode Vitenskapsteori Pseudovitenskap Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner Kategori Oppslagsverk/autoritetsdata Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Canadian Encyclopedia · Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · HDS · NDL · NKC · BNE · BBC Things Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Biologi&oldid=25469191» Kategorier: Biologi Realfag Skjulte kategorier: Artikler med offisielle lenker fra Wikidata Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata 1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Denne siden ble sist redigert 20. nov. 2025 kl. 11:19. Siden ble gjengitt med Parsoid. Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. Personvern Om Wikipedia Forbehold Juridisk og sikkerhetsrelatert kontakt Atferdskodeks Utviklere Statistikk Erklæring om informasjonskapsler Mobilvisning Søk Søk Vis/skjul innholdsfortegnelsen Biologi 255 språk Nytt emne