Is – Wikipedia Hopp til innhold Hovedmeny Hovedmeny flytt til sidefeltet skjul Navigasjon Forside Tilfeldig artikkel Hjelp Siste endringer Prosjekt Prosjektportal Hvordan bidra? Wikitreff Tinget Torget Konkurranser Wikipedia Kontakt Wikipedia Wikimedia Norge Søk Søk Utseende Doner Opprett konto Logg inn Personlig Doner Opprett konto Logg inn Innhold flytt til sidefeltet skjul (Til toppen) 1 Fakta 2 Forskjellige typer is 3 Bruk av is Vis/skjul underseksjonen Bruk av is 3.1 Isinnhøsting 3.2 Sportsaktiviteter på is 3.3 Isreiser 4 Is ved forskjellig trykk 5 Isfaser 6 Is i skjønnlitteratur 7 Galleri 8 Referanser 9 Eksterne lenker Vis/skjul innholdsfortegnelsen Is 155 språk Afrikaans Alemannisch አማርኛ Aragonés Ænglisc العربية ܐܪܡܝܐ مصرى অসমীয়া Asturianu Atikamekw Авар Aymar aru Azərbaycanca تۆرکجه Žemaitėška Bikol Central Bajau Sama Беларуская (тарашкевіца) Беларуская Betawi Български भोजपुरी বাংলা Bosanski Català 閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Cebuano ᏣᎳᎩ Tsetsêhestâhese کوردی Čeština Чӑвашла Cymraeg Dansk Deutsch Zazaki डोटेली Ελληνικά Emiliàn e rumagnòl English Esperanto Español Eesti Euskara فارسی Suomi Na Vosa Vakaviti Français Frysk Gaeilge Gàidhlig Galego Avañe'ẽ Hausa 客家語 / Hak-kâ-ngî עברית हिन्दी Hrvatski Kreyòl ayisyen Magyar Հայերեն Interlingua Bahasa Indonesia Interlingue Iñupiatun Ido Íslenska Italiano 日本語 Jawa ქართული Taqbaylit Kumoring Қазақша ಕನ್ನಡ 한국어 Кыргызча Latina Limburgs Lombard Lingála Lietuvių Latviešu Мокшень Malagasy Māori Minangkabau Македонски മലയാളം Монгол ꯃꯤꯇꯩ ꯂꯣꯟ मराठी Bahasa Melayu မြန်မာဘာသာ Эрзянь Nāhuatl Nedersaksies Plattdüütsch नेपाली Nederlands Norsk nynorsk Nouormand Occitan ଓଡ଼ିଆ ਪੰਜਾਬੀ Deitsch Polski پنجابی Português Runa Simi Română Руски Русский Саха тыла Sicilianu Scots سنڌي Srpskohrvatski / српскохрватски සිංහල Simple English Slovenčina Slovenščina Soomaaliga Shqip Српски / srpski Sunda Svenska Kiswahili Ślůnski தமிழ் Tayal తెలుగు Тоҷикӣ ไทย Tagalog Türkçe Українська اردو Oʻzbekcha / ўзбекча Vèneto Vepsän kel’ Tiếng Việt West-Vlams Volapük Walon Winaray 吴语 ייִדיש Vahcuengh 文言 閩南語 / Bân-lâm-gí 粵語 中文 IsiZulu Rediger lenker Artikkel Diskusjon norsk bokmål Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Verktøy Verktøy flytt til sidefeltet skjul Handlinger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Generelt Lenker hit Relaterte endringer Last opp fil Permanent lenke Sideinformasjon Spesialsider Siter denne siden Hent forkortet URL Bytt til den gamle parseren Skriv ut / eksporter Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre prosjekter Abstract Wikipedia Wikimedia Commons Wikidata-element Utseende flytt til sidefeltet skjul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi For desserten, se iskrem. For andre betydninger, se IS (andre betydninger). Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann. I en ikke-vitenskapelig kontekst, blir derimot is brukt om formen Ih, som er den vanligste av disse fasene i Jordas biosfære. Denne istypen er en myk og skjør krystall som kan se gjennomsiktig ut eller ha en matt blåhvit farge, avhengig av hvor ren luften er. Er det andre stoffer som jord blandet inn i isen, kan den se annerledes ut. Den vanligste faseovergangen til Ih er når vann blir avkjølt til under 0 °C ved standard atmosfæretrykk. Den kan også sublimere fra vanndamp uten å gå om den flytende fasen, slik som ved rimfrost. Is kan oppstå i mange forskjellige former slik som hagl, isbiter og isbreer, og spiller en viktig rolle i mange meteorologiske fenomener. Iskappene over polarområdene er viktige for det globale klimaet og særlig i vannsyklusen. Is dannet naturlig kalles naturis.[1] Fakta [rediger | rediger kilde] Et uvanlig trekk ved is som er frosset ved trykk på en atmosfære er en tetthet som er omtrent 8% mindre enn tettheten til vann, så vann er et av ytterst få stoffer som utvider seg når den fryser, det andre noenlunde kjente stoffet er silisium. Is har en tetthet på 0,917 g/cm³ ved 0 °C, mens vann har en tetthet på 0,9998 g/cm³ ved samme temperatur. Flytende vann har størst tetthet (er tyngst) omtrent 1,00 g/cm³ ved 4 °C, og blir lettere ved at vannmolekylene danner sekskantede iskrystaller når temperaturen går under 0 °C (Ordet "krystall" kommer fra det greske ordet for frost). Dette kommer av hydrogenbånd som oppstår mellom vannmolekylene og setter opp molekylene mindre effektivt (med tanke på volum) når vannet er frosset. Resultatet av dette er at is flyter på flytende vann, en viktig faktor for klimaet på Jorda. Tettheten til is øker noe ved synkende temperatur, slik at tettheten til is ved −180 °C er 0,9340 g/cm³. Den spesifikke smeltevarmen (per kg) til is er den høyeste av noe kjent stoff og smeltende is absorberer like mye varmeenergi mens temperaturen er konstant 0 °C, som går med til å øke temperaturen i en tilsvarende stor masse (flytende) vann fra 0° til 80 °C. Det er også mulig å varme opp is til over smeltepunktet. Ved å bruke ultraraske laserpulser kan klar is varmes opp til romtemperatur i løpet av kort tid uten at den smelter. Det er sannsynlig at det indre av en iskrystall har et smeltepunkt over 0 °C og at det er overflaten som smelter ved 0 °C.[2] Siden is er et krystallformet legeme som oppstår naturlig, blir det regnet for å være et mineral. Den minste isen noensinne ble laget av Roger Miller og Klaus Nauta ved Universitetet i North Carolina i 1999. Den bestod av 6 vannmolekyl i en sekskant, teoretisk sett det minste iskrystallet som kan eksistere. Forskjellige typer is [rediger | rediger kilde] Vanlig is og snø er isen Ih, som er sekskantet. Ved forskjellig trykk og temperatur, kan is oppstå i 14 forskjellige faser. En fase som er litegrann mindre stabil (metastabil) enn Ih er terningformet is (Ic). Ved å avkjøle Ih blir formen annerledes fordi protonene blir flyttet på. Dette blir kalt Is XI. Med hensyn til avkjøling og trykk kan flere typer eksistere, og hver enkelt oppstår avhengig av fasediagrammet til is. Disse er II, III, V, VI, VII, VIII, IX og X. Det er mulig for alle disse typene å oppstå ved omtrent samme trykk. Forskjellen mellom dem er krystallstrukturen, formen og tettheten. Det finnes også to metastabile faser for is under trykk. Disse er IV og XII. Is XII ble oppdaget i 1996. I tillegg til krystallinske former, kan fast vann også eksistere i amorfe (ikke-krystallinske) faser (ASW), amorf is med lav tetthet (LDA), amorf is med høy tetthet (HDA) og hyperavkjølt glassaktig vann (HGW). Rim er en type is som er dannet ved at tåke fryser på kalde flater. Den inneholder mye fanget luft som får den til å se hvit ut, og ikke gjennomsiktig. Tettheten til rim er omtrent en fjerdedel av ren is. Naledi er lagdelt is som oppstår i elvedaler på høye breddegrader. Is som fryser i elveleier hindrer grunnvann i å flyte bort og får vannivået i denne delen av elven til å stige og flyte over det frosne laget. Vannet som strømmer over isen fryser så til is, og vannivået øker ennå mer, og syklusen gjentar seg. Resultatet er lagdelt is som kan bli flere meter tykk. Istapper inne i Longyearbreen. Is kan også oppstå som istapper, lik stalaktitter, når vann drypper og fryser til is. Clathrat hydrat er is som inneholder gassmolekyler fanget inni krystallen. Pannekakeis er is som i hovedsak oppstår under forholdsvis urolige forhold. Andre stoffer (særlig faste stoffer som vanligvis er væsker) blir også kalt "is": Tørris er for eksempel et populært navn for fast karbondioksid. I motsetning til på Jorda er sekskantede iskrystaller i det ytre rom svært sjelden. Amorf is er mye vanligere, men sekskantede iskrystaller kan oppstå i forbindelse med vulkansk aktivitet.[3] Bruk av is [rediger | rediger kilde] Isinnhøsting [rediger | rediger kilde] Høsting av is på Lake Saint Clair i Michigan, USA, rundt 1905. Is har lenge vært til stor nytte i form av avkjøling. Den ungarske parlamentsbygningen brukte lenge is som var høstet om vinteren fra Balatonsjøen til å kjøle ned luften. Ishus ble brukt til å lagre isen, som ble dannet om vinteren, året rundt, og tidlige kjøleskap ble kalt isskap fordi de hadde en isblokk på innsiden. I mange byer var det ikke uvanlig å få is levert på døren om sommeren. På første halvdel av 1900-tallet ble isinnhøsting god forretning i Amerika. Frederic Tudor fra New England, kjent som "Iskongen", utviklet kjøleprodukter med bedre isolasjon for å frakte is over lange avstander, særlig til tropene. Denne nye teknologien førte senere til at man ikke lenger trengte levering av is. Rundt år 400 f.kr. hadde persiske ingeniører i Iran allerede mestret teknikken med å lagre is midt på sommeren i ørkenen. Store stykker is ble tatt fra nærliggende fjell om vinteren, og lagret i spesialdesignede og naturlig avkjølte "kjølerom", kalt yakchal (som betyr "islagring"). Dette var en stor underjordisk lagringsplass (opp til 5000 m³) med tykke vegger (minst to meter ved golvnivå) laget av en spesiell mørtel kalt sārooj. Denne mørtelen var laget av sand, leire, eggehviter, sitron, geitehår og aske og var svært isolerende, slik at nesten ingen varme slapp gjennom. De trodde også at blandingen var helt ugjennomtrengelig for vann. Rommet hadde ofte tilgang til en Qanat (et gammelt system for å transportere vann over lange avstander), og hadde ofte et vindfangersystem som førte til lave temperaturer selv om sommeren. Isen ble brukt av de kongelige på varme sommerdager. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble naturis ofte brukt for å holde matvarer kalde. Spesielle isskap kunne brukes til dette, og var forløperen til elektriske kjøleskap. Norge var et av flere land som eksporterte naturis som var skåret ut fra isdammer.[4] Sportsaktiviteter på is [rediger | rediger kilde] Issurfing på innsjøen Żnin Is spiller en viktig rolle i mange vinteraktiviteter som skøyteløp, ishockey, isfiske, isklatring, curling og sledeløp på bob, akebrett og skeleton. En slags seilbåt med meier kan brukes til isseiling. Isreiser [rediger | rediger kilde] Isbrytere nær McMurdo Station i februar 2002 Is kan også være til hinder. Det er en stor fordel med isfrie havner i de polarnære områdene i verden. Murmansk (Russland), Petsamo (Russland) og Vardø er eksempler på slike havner. Havner som ikke er isfrie må åpnes med isbrytere. Is som oppstår på veier kan være svært farlig. Underkjølt regn eller snø i temperaturer nær smeltepunktet kan ofte fryse på bilrutene, og det kan bli vanskelig å se ut. Isskraper er designet for å fjerne is fra vinduer, men dette kan være en lang og slitsom prosess – særlig når sjåføren ender opp med å komme for seint på jobb. Hvis det er kaldt nok, kan et tynt islag oppstå på innsiden av rutene. Dette skjer vanligvis hvis et kjøretøy har stått i ro en stund, men kan også skje mens man kjører hvis temperaturen utenfor er lav nok. Fukt fra sjåførens pust er vannkilden til iskrystallene. Det kan ofte være vanskelig å fjerne denne isen, så folk lar ofte vinduene stå så vidt på gløtt for å slippe ut fukten, og det er vanlig at biler har varmetråder i bakruta. Et lignende problem kan også forekomme i hjemmet, og dette er årsaken til at mange hus i kaldere strøk har doble glassruter som isolering. I lengre kuldeperioder kan det dann…