Dyr – Wikipedia

Dyr – Wikipedia Hopp til innhold Hovedmeny Hovedmeny flytt til sidefeltet skjul Navigasjon Forside Tilfeldig artikkel Hjelp Siste endringer Prosjekt Prosjektportal Hvordan bidra? Wikitreff Tinget Torget Konkurranser Wikipedia Kontakt Wikipedia Wikimedia Norge Søk Søk Utseende Doner Opprett konto Logg inn Personlig Doner Opprett konto Logg inn Innhold flytt til sidefeltet skjul (Til toppen) 1 Dyreriket – ulike definisjoner Vis/skjul underseksjonen Dyreriket – ulike definisjoner 1.1 Animalia 1.2 Metazoa og Protista 2 Avgrensning av begrepet «dyr» 3 Dyrerikets nærmeste slektninger 4 Dyrenes egenskaper 5 Dyrenes plassering og systematikk Vis/skjul underseksjonen Dyrenes plassering og systematikk 5.1 De flercellede dyrenes inndeling 6 Referanser 7 Litteratur 8 Eksterne lenker Vis/skjul innholdsfortegnelsen Dyr 263 språk Аԥсшәа Acèh Адыгабзэ Afrikaans Alemannisch አማርኛ Aragonés Ænglisc अंगिका العربية ܐܪܡܝܐ الدارجة مصرى অসমীয়া Asturianu Atikamekw अवधी Aymar aru Azərbaycanca تۆرکجه Башҡортса Basa Bali Boarisch Žemaitėška Batak Toba Bikol Central Беларуская (тарашкевіца) Беларуская Betawi Български भोजपुरी Bislama Bamanankan বাংলা བོད་ཡིག Brezhoneg Bosanski Буряад Català 閩東語 / Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Нохчийн Cebuano ᏣᎳᎩ Tsetsêhestâhese کوردی Corsu Qırımtatarca Čeština Чӑвашла Cymraeg Dansk Deutsch Zazaki Kadazandusun डोटेली ཇོང་ཁ Eʋegbe Ελληνικά English Esperanto Español Eesti Euskara Estremeñu فارسی Suomi Võro Na Vosa Vakaviti Føroyskt Français Arpetan Nordfriisk Frysk Gaeilge Gagauz 贛語 Kriyòl gwiyannen Gàidhlig Galego Avañe'ẽ 𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺 ગુજરાતી Wayuunaiki Gungbe Gaelg Hausa 客家語 / Hak-kâ-ngî עברית हिन्दी Fiji Hindi Hrvatski Kreyòl ayisyen Magyar Հայերեն Interlingua Jaku Iban Bahasa Indonesia Interlingue Igbo Iñupiatun Ilokano ГӀалгӀай Ido Íslenska Italiano ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ / inuktitut 日本語 Patois La .lojban. Jawa ქართული Qaraqalpaqsha Taqbaylit Jju Kabɩyɛ Tyap Kongo Kumoring Қазақша ಕನ್ನಡ Yerwa Kanuri 한국어 Перем коми کٲشُر Ripoarisch Kurdî Kʋsaal Kernowek Кыргызча Latina Ladino Lëtzebuergesch Лакку Лезги Lingua Franca Nova Limburgs Ligure Ladin Lombard Lingála ລາວ Lietuvių Latgaļu Latviešu मैथिली Basa Banyumasan Malagasy Олык марий Minangkabau Македонски മലയാളം Монгол ဘာသာမန် मराठी Bahasa Melayu Malti Mirandés မြန်မာဘာသာ Эрзянь مازِرونی Napulitano Nedersaksies Plattdüütsch नेपाली नेपाल भाषा Li Niha Nederlands Norsk nynorsk Novial Nouormand Diné bizaad Occitan Oromoo ଓଡ଼ିଆ Ирон ਪੰਜਾਬੀ Kapampangan Papiamentu Deitsch Polski Piemontèis پنجابی Nawat پښتو Português Runa Simi ရခိုင် Rumantsch Romani čhib Română Armãneashti Tarandíne Русский Русиньскый Ikinyarwanda संस्कृतम् Саха тыла ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ Sardu Sicilianu Scots سنڌي Srpskohrvatski / српскохрватски Taclḥit တႆး සිංහල Simple English Slovenčina Slovenščina Anarâškielâ ChiShona Soomaaliga Shqip Српски / srpski Sranantongo Seeltersk Sunda Svenska Kiswahili Ślůnski Sakizaya தமிழ் Tayal తెలుగు Тоҷикӣ ไทย ትግርኛ Türkmençe Tagalog Tolışi Lea faka-Tonga Toki pona Tok Pisin Türkçe Xitsonga Татарча / tatarça ChiTumbuka Twi ئۇيغۇرچە / Uyghurche Українська اردو Oʻzbekcha / ўзбекча Tshivenda Vepsän kel’ Tiếng Việt West-Vlams Volapük Walon Winaray Wolof 吴语 IsiXhosa მარგალური ייִדיש Yorùbá Vahcuengh Zeêuws ⵜⴰⵎⴰⵣⵉⵖⵜ ⵜⴰⵏⴰⵡⴰⵢⵜ 文言閩南語 / Bân-lâm-gí 粵語中文 IsiZulu Rediger lenker Artikkel Diskusjon norsk bokmål Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Verktøy Verktøy flytt til sidefeltet skjul Handlinger Les Rediger Rediger kilde Vis historikk Generelt Lenker hit Relaterte endringer Last opp fil Permanent lenke Sideinformasjon Spesialsider Siter denne siden Hent forkortet URL Bytt til den gamle parseren Skriv ut / eksporter Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre prosjekter Abstract Wikipedia Wikimedia Commons Wikispecies Wikibøker Wikinytt Wikidata-element Utseende flytt til sidefeltet skjul Fra Wikipedia, den frie encyklopedi dyreriket, flercellede dyr"},"vitenskapsnavn":{"wt":"Animalia"},"synonymer":{"wt":"Metazoa [[Ernst Haeckel|Haeckel]], 1866"},"autor":{"wt":"[[Carl von Linné|L.]]"},"autorår":{"wt":"[[1758]]"},"overgrupper":{"wt":"[[Opisthokonta]], [[eukaryoter]], [[Liv#Liv på jorden|liv]]"}},"i":0}},"\n",{"template":{"target":{"wt":"Taksoboks-gruppe\n","href":"./Mal:Taksoboks-gruppe"},"params":{"artstall":{"wt":"7,77 millioner (±958 000)<ref name=\"Mora (2011)\"/>"},"utbredelse":{"wt":"hele [[jorden]]"},"habitat":{"wt":"utallige miljøer"}},"i":1}},"\n* [[bilaterier]]\n* [[nesledyr]]\n* [[kammaneter]]\n* [[svamper]]\n* ''[[Trichoplax adhaerens]]''\n",{"template":{"target":{"wt":"Taksoboks-slutt","href":"./Mal:Taksoboks-slutt"},"params":{},"i":2}}]}'>Dyreriket animalsk mangfold Nomenklatur Animalia L., 1758 Synonymi Metazoa Haeckel, 1866 Populærnavn dyr, dyreriket, flercellede dyr Hører til Opisthokonta, eukaryoter, liv Økologi Antall arter 7,77 millioner (±958 000)[1] Habitat utallige miljøer Utbredelse hele jorden Inndelt i bilaterier nesledyr kammaneter svamper Trichoplax adhaerens Dyr eller dyreriket (Animalia), slik begrepet brukes innen moderne biologi, betegner flercellede, heterotrofe organismer som i utgangspunktet har indre fordøyelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitter Hox-gener og ikke produserer cellevegg. Dyreriket – ulike definisjoner [rediger | rediger kilde] Animalia [rediger | rediger kilde] Carl von Linné (Carolus Linnaeus) foreslo, i Systema naturae (1735, 1758), riket Animalia; naturlige objekter som vokser, lever og kan sanse. Som en kontrast til dette kan for eksempel planter både vokse og leve, men de sanser ikke. Mineraler kan også vokse, men de verken lever eller sanser. Innenfor riket Animalia (også kalt dyreriket på norsk) blir arter videre inndelt i biologiske klasser, ordener, familier og slekter. Linnés system sto uimotsagt i mer enn 100 år. Metazoa og Protista [rediger | rediger kilde] I 1866 kom imidlertid Ernst Haeckel med et nytt system for levende vesener, basert på Charles Darwins idéer om evolusjon (evolusjonsteorien). Haeckel splittet Animalia i Metazoa og Protista (protoktister eller protister), basert på forskjeller i vev og organer. Metazoa skiller seg altså fra Animalia gjennom å være begrenset til flercellede organismer. De aller fleste protister er encellede, med unntak av noen algetyper.[2] Avgrensning av begrepet «dyr» [rediger | rediger kilde] Fram til utpå 1900-tallet regnet man også encellede organismer uten klorofyll (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr og planter delvis går tvers gjennom nært beslektede grupper. I dag regnes de encellede eukaryotene til sitt eget rike: Rike Protista, og dyreriket utgjøres av de flercellede dyrene. Det er gjort flere forsøk på å regne ut eller anslå det totale antall arter på jorden. Et antall som ofte er nevnt er mellom 30 og 50 millioner arter. Tallet er basert på Terry L. Erwin studie fra 1988 og 1997, med tellingen av antall tropiske insekter, i et avgrenset område, med videre anslag av artstallet.[3][4] Et annet anslag ble gjort av Nigel E. Stork og Kevin J. Gaston i Storbritannia.[5] De antok at dersom det er 67 britiske arter av dagsommerfugler, og mellom 15 og 22 000 arter totalt i Storbritannia, vil det anslagsvis måtte være mellom 4,9 og 6,6 millioner arter på jorden.[6][7] I 2011 anslo imidlertid en gruppe forskere antallet arter til å være cirka 8,74 millioner (±1,3 millioner), hvorav cirka 2,2 millioner (±0,18 millioner) skal befinne seg i havet. Antallet dyr (Animalia) ble estimert til å bestå av cirka 7,77 millioner arter. Per 2022 er 2,16 millioner arter vitenskapelig beskrevet og katalogisert. Forskerne regner med at cirka 86 prosent av alle landbaserte dyr og 91 prosent av artene i havet fortsatt mangler en vitenskapelig beskrivelse.[1] «Dyr» kan også betraktes som et levevis uten noen taksonomisk mening: en organisme som spiser andre organismer og som har indre fordøyelse. (Heterotrofe organismer med indre fordøyelse). Dermed kan det gi mening å snakke om dyrelignende protister, dvs. encella, heterotrofe organismer som sluker maten før fordøyelse (eks. ulike amøber, sporedyr). Slik kan "sopp" og "plante" også brukes om hhv. heterotrofe organismer med ytre fordøyelse og fotoautotrofe organismer. Dyrerikets nærmeste slektninger [rediger | rediger kilde] Dyrerikets nærmeste slektninger er krageflagellater, en gruppe som består av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til små kolonier, og danner på mange måter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har svært like celler, men som har cellevegg. Denne gruppen omfatter blant annet soppene, slik at sopp er nærmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister som tøffeldyr og amøber. Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten Trichoplax adhaerens, nærmest en slags flercellet amøbe, gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut. Dyrenes egenskaper [rediger | rediger kilde] Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte desmosomer, dvs. cellestrukturer av proteiner hvis funksjon er å binde sammen cellene rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; at cellene skiller ut et proteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er til stede (unntakene er svamper og ribbemaneter, hvor Hox-gener enda ikke er påvist). De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler cellevegg. Dyrenes plassering og systematikk [rediger | rediger kilde] Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den taksonomiske systematikken:[8] Treliste Prokaryoter Bakterier (Bacteria, Eubacteria) Arkebakterier (Archaea)[9] Eukaryoter Protister (Protista) Planter (Plantae) Sopp (Fungi) Flercellede dyr (Animalia eller Metazoa) Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[8] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[9] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig monofyletiske grupper. De flercellede dyrenes inndeling [rediger | rediger kilde] Treliste Flercel…